Med kroppen som hjerte.

innsats spiser talent til frokost

Det er ikke så rart at andretouchen din som regel ble en takling. For når det største hjertet på Åstveit banket som mest, pulserte det i hver eneste åre i kroppen din. At noe skulle sitte limt til foten din var aldri meningen, for vi skulle jo fremover uansett, ballen måtte rulle fremover.

Hjerte dunket, blått blod strømmet gjennom kroppen. Idet ballen traff lissa på skoen, traff blodet fotbladet og ballen gikk i retning, fremover. Neste aksjon, få ned den jævla fyren i feil farge. Helst på en sånn måte at det nesten, bare nesten kvalifiserte til rødt. Samtidig som du kom unna og noterte deg for en assist. Assist uavhengig om målet ble scoret etter 5 trekk til. For hjerte lå igjen over hele Åstveit. Hjerte ditt hadde som regel en finger eller krokfot med i spillet. 

Det finnes historier som er for gode til å være sanne. Historier som en mistenker med hensikt ikke lar seg ødelegge av fakta. 

Som om Mannen som ba samboeren holde ut litt lengre under fødselen, slik at han kunne fullføre 90 minutter i 4. divisjon. Om mannen som dro på sponsorjakt og endte opp med å overta nesten hele bedriften han tigget penger av. Om mannen som i en amerikansk artikkel fra San Francisco fikk tittelen Mr dragonskin på bakgrunn av tofotstaklinger på kunstgress i 3. divisjon avdeling 4. 

Om mannen som nesten uten ballfølelse ble kåret til årets spiller i 3. div. Mannen som sønderknust i en begravelse til en lagkamerat inspirerte en fullsatt forsamling til å stå sammen, ta vare på hverandre og bli bedre versjoner av seg selv. 

Historier om han som var ferdig trent klokken 05.58. Hadde sikkert 4 avtaler klokken 08:03. Løpt over de 7 fjell og tilbake innen klokken 10:00. Skaffet seg 7 års arbeidserfaring under lunsjen, avkledde 5 toppledere innen klokken 13:00. Erklært sin egen kropp for et atomkraftverk innen klokken 14:00. Bevist med både ord og handling at en var langt over snittet innen 16:00. Skiftet fire bleier frem i tid innen klokken 17:00, trent seg ferdig klokken 20:00. Før han fikk seg selv, sin samboer og sønn til å sovne på kommando klokken 21:00. 

NB! Selvsagt hadde han og spurt hvordan dagen til sin samboer var, hvordan kompisen hadde det og hvordan det gikk med kjærlighetssorgen til en spiller. Dette tok jo bare maks noen timer. “Det er jo tross alt jobben min”

Dette må jo være løgn tenker du? Vi som har møtt Henrik Reigstad vet at det bare er en vanlig onsdag. For ballen må jo alltid rulle fremover. Hjertet kan aldri slutte å pumpe. 

Med kroppen som hjerte freste du rundt på Åsveit i 12 år. Først som spiller, så trener, men for alltid som kaptein. Med nr 15 på ryggen, kapteinsbindet rundt armen, med livet som innsats og kroppen som hjerte, resulterte dette i at Tertnes av og til spilte med 15. Mann. Og da hadde ikke fem møtt opp fra start. I tykt og tynt sto du sammen med klubben gjennom flere generasjonsskifter. 

Med utgangspunktet 5 spillere og et frafalt støtteapparat holdt du på å rykke opp i din første sesong som trener.  Dette I kraft av å selv være en trenes drøm. 

“innsats spiser taktikk til frokost”, “innsats spiser talent til frokost”, “innsats spiser penger til frokost” 

Hjernen kan ikke fungere uten hjertet, hjertet kan fungere helt fint uten hjernen, men som hos deg fungerer de best i lag. Hadde alle bare skjønt rekkefølgen så hadde en aldri sett ballen rulle feil vei. Hadde alle vært som deg hadde ikke tap vært et alternativ, noe annet enn 3 poeng hadde vært et fremmedord, nesten ville aldri vært godt nok! 

For første gang på 12 år. Blir det ikke noe bjeffing, ris eller ros fra nr 15 i blå drakt på Åstveit. Noen andre må takle igjennom motspillere og medspillere for Tertnes. Noen andre må sjarmere dommerne, Noen andre må ta kampen fra front. 

Noen andre må piske fløten til krem. 

På vegne av alle, medspillere, motspillere, dommere, trenere og publikum som har spilt sammen, mot eller under deg. Takk for innsatsen, den glemmes ikke med det første. 

Fortsett å ha hele deg som hjerte, fortsett å vær deg selv. Fortsett å vær langt over snittet. 

Du har betydd mye for mange i Tertnes! 

Veni,vidi,vici ! 

Takk for en innsats langt over norm. Lykke til videre!

Ps. I tilfelle du står på "feil" side av Åstveit neste år. Touchet og ballfølelsen din er ikke så dårlig. Hilsen en god venn. ;)