Blø for drakten, la logoen bety noe. 

Pakk snusen, trekk kaffen, få ungene av sted, dra på jobb, gå Stoltzen, spis middag, få ungene på trening, legg strategien. Dra på trening, fortell at du har gått Stoltzen, spill boks, spill konge, be folk løpe som nøkken, ta to Ibux. Nevn at du har noen kamper på øverste nivå, fiks hockeyen, dra på bortekamper over hele Vestlandet, start med to lange baller mot venstre og gjør det samme igjen neste uke

Summa sumarum; blø for drakten, la logoen bety noe.

Du har blødd lenge nå, i en tid hvor det å ikke shoppe klubber, ikke kaste seg over grønnere gress og trives der man er blir sett på som merkverdig og i noen tilfeller uambisiøst. Der er du et unikum. For vi som har vært her en stund, vi vet. Gresset er ikke alltid grønnest på Åstveit

Du ble i en kamprapport beskrevet som Åstveits MacGyver, mye grunnet den spraglende hockeyen din. Lite visste de den gang at beskrivelsen passet som hånd i hanske, eller som du ville sagt; Tertnes og to lange, i starten, mot venstre.

For tidvis har du virkelig vært MacGyver. Om du ikke fikset spillerstaller og lagoppstillinger med gaffatape så fikset du det med noen velvalgte ord, litt sportstape og en god dose Ibux.

Med din ærgjerrighet, karisma og stolthet har du ofte fått mye ut av lite og litt for ofte har du stått litt for alene på feltet.

12 år i Tertnes. Om noen klarer finne noen med lengre fartstid som trener i en og samme klubb I Hordalandsfotballen, da må de ha en oversikt bare en oppmann kan ha.

12 år med håndtering av alt fra utakknemlige drittunger til utilregnelige bedrevitere. Da snakker jeg bare om spillerne.

En gjeng hvor spekteret av ambisjoner gikk fra de som ønsket å bli proff, de som ble proff, de som mente de var proff,  de som var med for å slippe barna i noen timer og til de som la større innsats i å rekke ølsalget enn å vinne kampen.

Dette ble sydd sammen til et sterk kollektiv, samhold og et godt miljø. Miljøet stod alltid sterkt i Tertnes under deg. Spillergruppen ble en kompisgjeng og fikk tidvis utrettet mye. Uansett hvem som stod på blokken før sesongen, uansett hvilke utfordringer vi stod ovenfor så fikk vi slått fra oss på et vis.

” flytt beina i 2 * 45 så skal vi kunne se hverandre i øynene etterpå”

Jeg ser nå at jeg startet teksten med deg, men ender kjapt opp med ”vi.” For det var stort sett vi i Tertnes. Vi, oss, sammen. Dette sydde du sammen i kraft av å være ”Brudda” .

Neste år blir det ikke vi, sammen med deg lengre. Der jeg aldri har skjønt hvordan noen i et forhold kan skilles som gode venner, skjønner jeg det nå. Det handler om respekt, det handler om anerkjennelse for jobben som er gjort, anerkjennelse for de gode og de vanskelige stundene som er delt. Som er delt og som vi har kjempet oss gjennom. Nå er det slutt, fundamentet er lagt, taket er revet, men for første gang på 12 år er det opp til oss å tette det. Ikke deg.

Trekk pusten nå, Brudda.

Pakk snusen, trekk kaffen, få ungene av sted, dra på jobb, gå Stoltzen, fortell noen at du har gått Stoltzen, nevn i samme sleng at du har noen kamper på øverste nivå, si du trente Tertnes i 12 sammenhengende år, spis middag, gi Nina en klem, rett litt på hockeyen, dra på hytten.

Summa Sumarum; Ha drakten og logoen i tankene , la ingen glemme jobben du gjorde. Ta vare på deg selv.

Helt til slutt:

Tusen takk, Nina. Vi kunne begynt å skrive om deg og, men da hadde jeg måtte skrive 4 sider til.

Jan Eivind Brudvik: En ekte klubbmann.

Du har betydd mye for mange.

Takk for jobben du gjorde med oss.

Hilsen Tertnes Fotball Herrer